Fagseminar

"Forhandling og samhandling"
Demokratiet i Norge kan feire 1000-år. Vi ser nærmere på de lange linjene i utviklingen av den norske rettsstaten - fra middelalderens tingkultur til det virtuelle tinget i vår tid.

Ny dato 29.-30. april 2022.

Fagseminaret er en av de store begivenhetene i jubileumsfeiringen. En rekke av våre dyktigste fagpersoner vil samles for å forelese og drøfte sammenhengen mellom temaer som gjennom mer enn tusen år har vært viktige for utviklingen av vårt moderne demokrati. VELKOMMEN!
Påmelding lenger nede på siden.

Days
Hours
Minutes

Forhandling og samhandling 2022

29.-30. april

Divider

Se program

Forhandling og samhandling

- EIDSIVATINGET I 1000 ÅR, 1022 – 2022 -Eidsvoll -

fra viking til Viken

Demokratiet i Norge har 1000-årige tradisjoner i Norge. Folkestyre og medbestemmelse har vært kjernepunkter i norsk rettskultur siden før 1000-tallet. De gamle tingene håndhevet lover og rettssaker. Magnus 6. Haakonsson samlet lovene fra de største tingene, Frostating, Gulating, Eidsiva, Borgarting i én felles landslov. Det skjedde i 1274. Dette var en av de første lovene som var like for et helt land i hele Europa.

Da Norge kom under dansk herredømme, endret også rettskultur og lovgivning seg. Det skulle gå om lag 400 år før Norge igjen fikk sin egen «landslov» eller grunnlov, som vi sier. Etter Napoleons fall måtte Danmark gi fra seg herredømmet over Norge til Sverige. 1814 ble derfor merkeåret for rettsstaten Norge. Vi må imidlertig ikke glemme at landets tradisjoner går tilbake lenge før det! 

Fagseminaret som skal holdes på Eidsvoll 1814 (ved Eidsvollsbygningen) tar for seg ulike sider ved det norske rettssamfunnet gjennom alle disse årene og helt fram til vår egen tidsalder og det «virtuelle» samfunnet. Foreleserne er blant de beste fagpersonene vi har innenfor de ulike områdene. Dessuten myndighetspersoner i fremtredende posisjoner innenfor samfunnutvikling og Norges rolle som bl.a. internasjonal konfliktmegler.

I dette fagseminaret drøftes de sentrale elementene i de lange linjene fra tidlig tingkultur, overgang fra Åsatru til kristendom, landslov, dansketid, 1814 - til vår egen tid og den virtuelle rettsstaten. Å se sammenhenger i den historiske utviklingen av vår rettskultur og vårt demokrati er viktig for vår identitet og samfunnsutviklingen videre.

Program

 

Seminarleder Professor Jørn Øyrehagen Sunde

Dag 1: 29. april 2022, kl 09:15 – 17:00

Kl 17:00   Åpning av utstillingen «Personae Miserabiles», Landslovutstillingen

 

Åpning: Eidsivatinget / Eidsvoll 1814

Innledning: Stortingsrepresentant, tidligere Stortingspresident,  Tone Wilhelmsen Trøen

1.   Det tidlegaste tinget: Tingstadar i samfunnsdanninga

Eidsivating var eit av dei fire lagtinga i Noreg. Ting er nærast ei universell ordning for samfunnsstyring. I Noreg fanst det i den tidlege mellomalderen ting på fleire ulike nivå og med ulike funksjonar. Dei hadde likevel fleire likskapstrekk i organisering.

  • Professor Alexandra SanmarkTingets rolle som universell samhandlingsplattform: en bakgrunn for Eidsivatinget og Eidsiva lagtingsområde.
  • Professor Olof Sundqvist: Tingsplatsernas religiösa dimensjoner under yngre järnåldern i Norge och övriga Norden.
  • Professor Emerita Else Mundal: Kongemakt og ting  og konsekvensane av den overordnede makta for individ og ætt.
  • Førsteamanuensis Miriam Jensen Tveit:Landslov og lagting– Eidsivatinget etter 1274.

2.   Tinget og politisk omveltning

Tinget var et organ med mange funksjoner. Selv om tinget etter Landsloven av 1274 og Byloven av 1276 ble mer en domstol, mistet det i mellomalderen aldri helt sitt politiske tilsnitt. Ikke minst fordi tinget var eit koblingspunkt mellom det lokale og regionale, og det rikspolitiske.
  • Dr. Brage Hatløy: «Eg går med på det tingmennene kallar lov» – Tingets rolle i Magnus Lagabøtes landslov av 1274.
  • Professor Erik Opsahl: Politikk – kongehyllinger, opprør, heltene og antiheltene i statsdanningsprosessen i Norge i middelalderen. Striden om den norske tronen 1448 – 50.
  • Professor Randi Bjørshol Værdal: Tingets muligheter og begrensninger. Adelskvinners handlingsrom i senmiddelalderen
  • Professor Magne Njåstad: Tinget og sentralt og lokalt styre i  senmiddelalderen.

Dag 2: 30. april 2022, kl 09:30 – 16:00

3.   Tinget i ei ny tid

På 1600-tallet ble eneveldet innført som styringsform i det dansk-norske riket, og tingets politiske funksjon ble mindre synlig. Men det kunne fremdeles være en arena for forhandling mellom det lokale og sentrale styringsnivået. Ved utarbeidingen av Grunnloven av 1814 var idéen om den middelalderske tingordningen en del av inspirasjonsgrunnlaget for det nye demokratiet.

  • Professor Emeritus John Ragnar Myking: Bygdeting som politisk organ – offentlig rom, protester, opprør.
  • Professor Hilde Sandvik: Bygdetinget som domstol –  samfunnsdialog om lov og rett.
  • Direktør Bård Frydenlund: Grunnloven og tanken om historisk kontinuitet.
  • Arkivar Ph.D. Marthe Hommerstad: Stortinget – bindeleddet mellom lagting og lagmannsrett.

4.   Tinget i samtid og framtid

Norges øverste politiske organ heter et Storting, og landets mest brukte domstol for tingrett. Hvilken rester av tingtradisjonen finnes igjen i språket, hvordan kan den inspirere oss i vår samtid og ved utformingen av vår framtid?

  • Dr. Ola Svensson: Ting og andre benevnelser fra mellomalderen som skaper av historisk kontinuitet.
  • Fra Stortinget: Tingtradisjonen i det globale, dialog og samhandling i konfliktområde, Norge og internasjonal mekling.
  • Professor Morten Goodwin: Det virtuelle tinget – Ny teknologi og menneskelig samhandling.
  • Plenardiskusjon
 
 
 

Foredragsholdere

Else Mundal

Erk Opsahl

Brage Hatløy

Alexandra Sanmark

Miriam Jensen Tveit

Olof Sundquist

Randi B. Wærdahl

Magne Njåstad

John Ragnar Myking

Hilde Sandvik

Marthe Hommerstad

Bård Frydenlund

Jørn Øyrehangen Sunde

Ola Svensson

Morten Goodwin

«Ja, takk! Jeg vil veldig gjerne delta på fagsminaret i Wergelands hus 2022.

Hva skjer

EIDSIVATINGETS BLOG 

Uncategorized
Rolf A. Thon

Eidsivatinget tusen år 1022 – 2022

Jubileumsfeiring juni 2022 Uke 24 i 2022 er viet tusenårsjubileet for Eidsivatinget. I hele Gardermoregionen blir det arrangementer, lokale og felles, gjennom hele året. Konserter,

LES MER »
1000 år
Gry Solberg

Tusenårsjubileum 1022 – 2022

17, juni 1022 satte Olav Haraldsson Eidsivatinget på Eid. Tinget fikk navnet «Heidsivisthing» etter Heidsær som var datidens navn på Mjøsa.  Eidsivatinget skulle få stor

LES MER »
Uncategorized
Rolf A. Thon

Seilet Scene innvidd!

10. september 2020 ble Seilet Scene åpnet med snorklipping av ordfører John-Erik Vika, kulturdirektør i Viken John Arve Eide og styremedlem i Eidsivatinget, Arnhild Ingeborgrud.
På bildene ser vi:
Navneskilt og informasjonstavle, Seilet sett mot Andelva og Mago A, snorklipping, publikum som kom for å bivåne begivenheten og høre på konserten som koret OPUS89 ga etter åpningen.
Mer enn 20 000 turgåere benytter turstien og pilegrimsleden som går forbi Seilet. Vi takker Gjensidigestiftelsen for gaven som muliggjorde byggingen og håper scenen blir mye brukt!

LES MER »

DEL PÅ

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin