Demokratiet i Norge har 1000-årige tradisjoner i Norge. Folkestyre og medbestemmelse har vært kjernepunkter i norsk rettskultur siden før 1000-tallet. De gamle tingene håndhevet lover og rettssaker. Magnus 6. Haakonsson samlet lovene fra de største tingene, Frostating, Gulating, Eidsiva, Borgarting i én felles landslov. Det skjedde i 1274. Dette var en av de første lovene som var like for et helt land i hele Europa.
Da Norge kom under dansk herredømme, endret også rettskultur og lovgivning seg. Det skulle gå om lag 400 år før Norge igjen fikk sin egen «landslov» eller grunnlov, som vi sier. Etter Napoleons fall måtte Danmark gi fra seg herredømmet over Norge til Sverige. 1814 ble derfor merkeåret for rettsstaten Norge. Vi må imidlertig ikke glemme at landets tradisjoner går tilbake lenge før det!
Fagseminaret som skal holdes på Eidsvoll 1814 (ved Eidsvollsbygningen) tar for seg ulike sider ved det norske rettssamfunnet gjennom alle disse årene og helt fram til vår egen tidsalder og det «virtuelle» samfunnet. Foreleserne er blant de beste fagpersonene vi har innenfor de ulike områdene. Dessuten myndighetspersoner i fremtredende posisjoner innenfor samfunnutvikling og Norges rolle som bl.a. internasjonal konfliktmegler.
Kl 17:00 Åpning av utstillingen «Personae Miserabiles», Landslovutstillingen
Eidsivating var eit av dei fire lagtinga i Noreg. Ting er nærast ei universell ordning for samfunnsstyring. I Noreg fanst det i den tidlege mellomalderen ting på fleire ulike nivå og med ulike funksjonar. Dei hadde likevel fleire likskapstrekk i organisering.
På 1600-tallet ble eneveldet innført som styringsform i det dansk-norske riket, og tingets politiske funksjon ble mindre synlig. Men det kunne fremdeles være en arena for forhandling mellom det lokale og sentrale styringsnivået. Ved utarbeidingen av Grunnloven av 1814 var idéen om den middelalderske tingordningen en del av inspirasjonsgrunnlaget for det nye demokratiet.
Norges øverste politiske organ heter et Storting, og landets mest brukte domstol for tingrett. Hvilken rester av tingtradisjonen finnes igjen i språket, hvordan kan den inspirere oss i vår samtid og ved utformingen av vår framtid?
«Ja, takk! Jeg vil veldig gjerne delta på fagsminaret i Wergelands hus 2022.
EIDSIVATINGETS BLOG
Jubileumsfeiring juni 2022 Uke 24 i 2022 er viet tusenårsjubileet for Eidsivatinget. I hele Gardermoregionen blir det arrangementer, lokale og felles, gjennom hele året. Konserter,
17, juni 1022 satte Olav Haraldsson Eidsivatinget på Eid. Tinget fikk navnet «Heidsivisthing» etter Heidsær som var datidens navn på Mjøsa. Eidsivatinget skulle få stor
10. september 2020 ble Seilet Scene åpnet med snorklipping av ordfører John-Erik Vika, kulturdirektør i Viken John Arve Eide og styremedlem i Eidsivatinget, Arnhild Ingeborgrud.
På bildene ser vi:
Navneskilt og informasjonstavle, Seilet sett mot Andelva og Mago A, snorklipping, publikum som kom for å bivåne begivenheten og høre på konserten som koret OPUS89 ga etter åpningen.
Mer enn 20 000 turgåere benytter turstien og pilegrimsleden som går forbi Seilet. Vi takker Gjensidigestiftelsen for gaven som muliggjorde byggingen og håper scenen blir mye brukt!
Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Ut elit tellus, luctus nec ullamcorper mattis, pulvinar dapibus leo.
Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Ut elit tellus, luctus nec ullamcorper mattis, pulvinar dapibus leo.