
Dette skjer under jubileumsfestivalen 9.-19. juni
Eidsivatingets 1000-årsjubileum markeres med en rekke arrangementer fra 8. til og med 19. juni. Her kommer en oversikt over alle arrangementene: 30.05. kl 18.00:Barnas Eidsivating.
fra viking til Viken
Demokratiet i Norge har 1000-årige tradisjoner i Norge. Folkestyre og medbestemmelse har vært kjernepunkter i norsk rettskultur siden før 1000-tallet. De gamle tingene håndhevet lover og rettssaker. Magnus 6. Haakonsson samlet lovene fra de største tingene, Frostating, Gulating, Eidsiva, Borgarting i én felles landslov. Det skjedde i 1274. Dette var en av de første lovene som var like for et helt land i hele Europa.
Da Norge kom under dansk herredømme, endret også rettskultur og lovgivning seg. Det skulle gå om lag 400 år før Norge igjen fikk sin egen «landslov» eller grunnlov, som vi sier. Etter Napoleons fall måtte Danmark gi fra seg herredømmet over Norge til Sverige. 1814 ble derfor merkeåret for rettsstaten Norge. Vi må imidlertig ikke glemme at landets tradisjoner går tilbake lenge før det!
Fagseminaret som skal holdes på Eidsvoll 1814 (ved Eidsvollsbygningen) tar for seg ulike sider ved det norske rettssamfunnet gjennom alle disse årene og helt fram til vår egen tidsalder og det «virtuelle» samfunnet. Foreleserne er blant de beste fagpersonene vi har innenfor de ulike områdene. Dessuten myndighetspersoner i fremtredende posisjoner innenfor samfunnutvikling og Norges rolle som bl.a. internasjonal konfliktmegler.
Eidsivating var eit av dei fire lagtinga i Noreg. Ting er nærast ei universell ordning for samfunnsstyring. I Noreg fanst det i den tidlege mellomalderen ting på fleire ulike nivå og med ulike funksjonar. Dei hadde likevel fleire likskapstrekk i organisering.
På 1600-tallet ble eneveldet innført som styringsform i det dansk-norske riket, og tingets politiske funksjon ble mindre synlig. Men det kunne fremdeles være en arena for forhandling mellom det lokale og sentrale styringsnivået. Ved utarbeidingen av Grunnloven av 1814 var idéen om den middelalderske tingordningen en del av inspirasjonsgrunnlaget for det nye demokratiet.
Norges øverste politiske organ heter et Storting, og landets mest brukte domstol for tingrett. Hvilken rester av tingtradisjonen finnes igjen i språket, hvordan kan den inspirere oss i vår samtid og ved utformingen av vår framtid?
EIDSIVATINGETS BLOG
Eidsivatingets 1000-årsjubileum markeres med en rekke arrangementer fra 8. til og med 19. juni. Her kommer en oversikt over alle arrangementene: 30.05. kl 18.00:Barnas Eidsivating.
I år er det Eidsivatinget som fyller 1000 år. I 2030 er det slaget på Stiklestad. Det siste er hevet opp til nasjonaljubileum og hele
– Dette ble over all forventning vellykket, sier Rolf Anker Thon etter to dagers fagseminar om norsk rettshistorie fra middelalderen, fram til i dag og
Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Ut elit tellus, luctus nec ullamcorper mattis, pulvinar dapibus leo.
Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Ut elit tellus, luctus nec ullamcorper mattis, pulvinar dapibus leo.