Seminarleder Professor Jørn Øyrehagen Sunde

Dag 1: 29. april 2022, kl 09:15 – 16:30

Kl 17:00   Åpning av landslovutstillingen

“Personae Miserabiles”

Seminarpriser:
Pris for en dag:    kr 300,-
Pris to dager:       kr 500,-

Lunsj og forfriskninger er inkludert

PÅMELDING SEMINAR HER

Program:

Åpning: Eidsivatinget / Eidsvoll 1814

Innledning: Stortingsrepresentant, tidligere Stortingspresident,  Tone Wilhelmsen Trøen

1.   Det tidlegaste tinget: Tingstadar i samfunnsdanninga

Eidsivating var eit av dei fire lagtinga i Noreg. Ting er nærast ei universell ordning for samfunnsstyring. I Noreg fanst det i den tidlege mellomalderen ting på fleire ulike nivå og med ulike funksjonar. Dei hadde likevel fleire likskapstrekk i organisering.

• Professor Emerita Else Mundal: Kongemakt og ting – og konsekvensane av den overordnede makta for individ og ætt.
• Førsteamanuensis Miriam Jensen Tveit: Landslov og lagting– Eidsivatinget etter 1274.

2.   Tinget og politisk omveltning

• Postdoktor Brage Hatløy: «Eg går med på det tingmennene kallar lov» – Tingets rolle i Magnus Lagabøtes landslov av 1274.
• Professor Erik Opsahl: Politikk – kongehyllinger, opprør, heltene og antiheltene i statsdanningsprosessen i Norge i middelalderen. Striden om den norske tronen 1448 – 50.
• Professor Randi Bjørshol Værdal: Tingets muligheter og begrensninger. Adelskvinners handlingsrom i senmiddelalderen
• Professor Magne Njåstad: Tinget og sentralt og lokalt styre i  senmiddelalderen.
• Stortinggsrepresentant tidl. utenriksminister Ine Eriksen Søreide: Tingtradisjonen i det globale  – Dialog og samhandling i konfliktområde
  Norge og internasjonal mekling
• Åpning av Landslovutstillingen, Personaae Miserabiles

Dag 2: 30. april 2022, kl 09:30 – 16:00

3.   Tinget i ei ny tid

På 1600-tallet ble eneveldet innført som styringsform i det dansk-norske riket, og tingets politiske funksjon ble mindre synlig. Men det kunne fremdeles være en arena for forhandling mellom det lokale og sentrale styringsnivået. Ved utarbeidingen av Grunnloven av 1814 var idéen om den middelalderske tingordningen en del av inspirasjonsgrunnlaget for det nye demokratiet.

• Professor Emeritus John Ragnar Myking: Bygdeting som politisk organ – offentlig rom, protester, opprør.
• Professor Hilde Sandvik: Bygdetinget som domstol –  samfunnsdialog om lov og rett.
• Direktør Bård Frydenlund: Grunnloven og tanken om historisk kontinuitet.
• Arkivar Ph.D. Marthe Hommerstad: Stortinget – bindeleddet mellom lagting og lagmannsrett.

Norges øverste politiske organ heter et Storting, og landets mest brukte domstol for tingrett. Hvilken rester av tingtradisjonen finnes igjen i språket, hvordan kan den inspirere oss i vår samtid og ved utformingen av vår framtid?

• Dr. Ola Svensson: Ting og andre benevnelser fra mellomalderen som skaper av historisk kontinuitet.
• Professor Morten Goodwin: Det virtuelle tinget – Ny teknologi og menneskelig samhandling.
• Plenardiskusjon