Demokratiet i Norge har 1000-årige tradisjoner i Norge. Folkestyre og medbestemmelse har vært kjernepunkter i norsk rettskultur siden før 1000-tallet. De gamle tingene håndhevet lover og rettssaker. Magnus 6. Haakonsson samlet lovene fra de største tingene, Frostating, Gulating, Eidsiva, Borgarting i én felles landslov. Det skjedde i 1274. Dette var en av de første lovene som var like for et helt land i hele Europa.
Da Norge kom under dansk herredømme, endret også rettskultur og lovgivning seg. Det skulle gå om lag 400 år før Norge igjen fikk sin egen «landslov» eller grunnlov, som vi sier. Etter Napoleons fall måtte Danmark gi fra seg herredømmet over Norge til Sverige. 1814 ble derfor merkeåret for rettsstaten Norge. Vi må imidlertig ikke glemme at landets tradisjoner går tilbake lenge før det!
Fagseminaret som skal holdes på Eidsvoll 1814 (ved Eidsvollsbygningen) tar for seg ulike sider ved det norske rettssamfunnet gjennom alle disse årene og helt fram til vår egen tidsalder og det «virtuelle» samfunnet. Foreleserne er blant de beste fagpersonene vi har innenfor de ulike områdene. Dessuten myndighetspersoner i fremtredende posisjoner innenfor samfunnutvikling og Norges rolle som bl.a. internasjonal konfliktmegler.
