Først holder professor Ola Mestad ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo (t.v. på bildet) foredrag med tittelen: 

 

Deretter kommer direktør ved Eidsvoll 1814,

Bård Frydenlund (t.h.), med et  kortere foredrag om Mirakelåret 1814.

Notabelmøtet på Eidsvoll Verk 16. februar 1814 markerte starten på det norske opprøret mot Kieltraktaten hvor landet var tenkt å skulle gis fra kongen av Danmark til kongen av Sverige. På møtet ble prins Christian Frederik, Norges stattholder og arveprins til Danmark, overtalt til å kalle inn til en riksforsamling som skulle lage en grunnlov og bestemme framtida for Norge.

På denne merkedagen ønsker foreningen Eidsivatinget i samarbeid med Eidsvoll 1814 å rette søkelyset på de store spørsmålene om det spesielle året 1814.

– Vi begynner klokka 18.30. Oppmøtet blir i Wergelands Hus, men vi tenker oss at vi tar med alle opp til en snus innom Hagestua, selve «revolusjonsrommet» i Eidsvollsbygningen, før vi begynner i auditoriet klokka 19.00, forteller Torleif Hamre. Han er førstekonservator og leder for forskning, samling og utstilling ved Eidsvoll 1814.

– Først holder professor Ola Mestad ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo (t.v. på bildet) foredrag med tittelen «Hva var det rettslige grunnlaget for grunnlovsverket i 1814»?

Deretter kommer direktør ved Eidsvoll 1814, Bård Frydenlund (t.h.), med et  kortere foredrag om mirakelåret 1814.

– Etter ei lita kaffepause med enkel servering, blir det til slutt diskusjon og anledning til å stille spørsmål, forteller Hamre.

GRUNNLAGET FOR GRUNNLOVEN

På Akershus den 5. august 1661 signerte 555 norske menn på at suvereniteten var overført fra folket til den dansk-norske kongen som dermed ble eneveldig. Av underskriverne var 408 bønder, i motsetning til i Danmark der ingen bønder tok del i edsavlegginga. Ved Kiel-traktaten 14. januar 1814 ble Norges innbyggere «løste fra den Hyldings- og Troskabs-Eed» som var avlagt 153 år tidligere. Dermed var suvereniteten gitt tilbake til det norske folk  som derfor kunne vedta sin egen grunnlov og velge sin egen konge.

Foredraget vil forklare dette grunnlaget for grunnloven og valget av egen konge i 1814.

MIRAKELÅRET 1814

Direktør Bård Frydenlund ved Eidsvoll 1814 vil forteller om mirakelåret 1814.

Var det som skjedde dette året et resultat av stormaktspill eller «et åndsarbeid hos det norske folk»? Var det et statskupp eller fikk vi friheten i gave?

Nyttårsaften 1814 oppsummerte slottsprest Claus Pavels på Akershus festning hva året hadde betydd for Norges historie.

«Uten avgjørende feltslag, uten blodige og voldsomme revolusjoner tror jeg ikke noen nasjons historie kan fremvise maken til sådant år!» skrev han.

Men hva hadde egentlig skjedd med landet fra Kieltraktaten hadde brutt foreningen mellom Danmark og Norge i januar, til Norge var forent med Sverige i en personalunion sent samme høst? Var mye annerledes i Norge i jula 1814 enn den hadde vært året før?

Frydenlunds foredrag forklarer de mange prosessene som faktisk skjedde, og viser hvordan begivenhetene i 1814 er blitt forklart fra den tid og fram til idag.

 Lenke til forhåndssalg av billetter kommer om litt på sida til Eidsvoll 1814.