You are currently viewing Framover mot flere tusenårsjubileer
Hele gjengen av foredragsholdere samlet utenfor Eidsvollsbygningen.

Eidsivatinget har gjennomført sitt storslagne tusenårsjubileum. Men rundt omkring i hele Norge er det en rekke steder som er midt i forberedelsen til sine tusenårsjubileer. Denne kulturelle storsatsingen skal nå sitt klimaks på Stiklestad 29. juli 2030.

«Norge i tusen år – nasjonaljubileet i 2030» er en markering som når sitt høydepunkt med jubileet for slaget på Stiklestad der kong Olav Haraldsson falt og i ettertid ble erklært helgen. På en måte samlet han Norge til én nasjon – etter sin død.
Nasjonaljubileet har et felles fokuspunkt, Olav den hellige. Det styres av Stiklestad Nasjonale kultursenter, men med en rekke mer lokale jubileer over hele landet. De lokale arrangørene  skal i tur og orden feire sine jubileer de kommende årene.

NETTVERK
Alle tusenårsjubileene er knyttet sammen i et nettverk, og denne uka har dette nettverkssamarbeidet hatt to dagers seminar i Eidsvoll og Hurdal.
Dette var det sjette nettverksseminaret som ble avviklet.
– Men vi var egentlig enda tidligere ute, påpeker Rolf Thon og Arnhild Ingeborgrud i foreningen Eidsivatinget. Allerede i 2017 søkte vi samarbeid med Gulatinget og Frostatinget, forteller de.
Dette sjette seminaret samlet rundt regnet 65 deltakere fra 36 forskjellige tusenårs-prosjekter, kommuner, fylkeskommuner, museer og bedrifter. Første dag gikk med til kronprinsbesøket i Eidsvoll kirke og påfølgende samling ved Eidsvoll 1814. Neste dag ble seminaret fulgt opp på Hurdalsjøen hotell.
Hensikten med seminaret var å møtes og inspireres, få høre hva de lokale arrangørene gjorde under jubileet eller hva de planlegger å gjøre i de kommende jubileene.

SPESIELLE INNLEGG
Ett av de morsomste presentasjonene kom fra Tone Elvebakk som jobber ved Vardobaiki museum i Tjeldsund kommune i Troms. Hun fortalte om arbeidet med å finne hvordan den beskyttende klesdrakta til Tore Hund var, han som drepte kong Olav. Utrolig mye forskning lå bak, og resultatet ble spesielt, en cehporis (skinnkrage). Denne ble vist fram på seminaret.
Det mest radikale innlegget på seminaret kom helt til slutt da Maja Leonardsen Musum fra Randsfjordmuseet snakket om kulturarvens samfunnsbetydning. Hun ville utfordre den tradisjonelle oppfatningen av hva kulturarv er, og advarte mot å grave seg ned i egne, faglige holdninger og glømme hva hvermannsen er opptatt av.
– Få inn noen i prosjektene deres som ikke har kjennskap til det dere jobber med, sa hun til delegatene.
– Se mellom fingrene på egne kjepphester. Ikke ta kulturarv for god fisk, gi faen med omsorg og ikke ta kulturarven for alvorlig. Tenk på publikum og få med humor, sa hun og viste til eksempler fra egne erfaringer som da folk kom reisende langvegsfra for å nyte den gode, hjemmelagde, gammeldagse rømmegrauten som i virkeligheten var kjappmaten fra Fjordland, bare sprettet opp og varmet i stor gryte.

ARBEIDER VIDERE
Eidsivatinget har allerede gjennomført sine over 20 junileumsarrangementer. Noen av dem blir kopiert av de kommende jubilantene, og i tillegg bobler det av ideer om tiltak. Barn og unge står sentralt i planleggingen, men her dreier det seg også om underholdning, historiekunnskap, kunstnerisk utfoldelse, forskning, samhold og samarbeid.
Jubileumsgeneral Rolf Anker Thon presenterte ideen bak og arbeidet med Eidsivating-jubileet.
– Sjøl om feiringen nå er tilbakelagt, håper jeg foreningen kan bestå og kanskje det også kan oppstå noen små bedrifter i kjølvannet av tusenårsfeiringen, sier han.
Thon delte ut jubileumsboka «Eidsivatinget – Den norske tingtradisjonen gjennom tusen år» til blant andre direktøren for Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Heidi Anett Øvergård Beistad. Kultursenteret fikk også Eidsivatingets nummererte jubileumsakevitt, som seg hør og bør med nummer 1030.
Eidsivatinget fikk i fjor ei hærpil fra Hundorp som da feiret tusen år. Hensikten var å inspirere ungdommen til å ta del i markeringene. Ungdomsrådet i Eidsvoll ble dermed trukket inn i jubileumsfeiringen, og de fikk til og med lagt ei ny hærpil med navnet Eidsivatinget skrevet med runer. Under seminaret overrakte lederen i ungdomsrådet, Linnea Holst Ottem, den nye hærpila videre til Våler i Solør som også feirer sitt tusenårsjubileum i år. Den opprinnelige hærpila fra Hundorp ble overrakt Stikelstad Nasjonale Kultursenter.

Her er tusenårs-jubilantene:
2021: Hundorp – 2022: Eidsivatinget, Våler, Raumarike – 2023: Tore Hunds rike, Valdres og Ørlandet – 2024: Moster – 2025: Nasjonalt utvandrermuseum – 2026: Sarpsborg – 2027: Samisk år – 2029: Valldal – 2030: Verdal, Trøndelag og Trondheim.

Framover mot flere tusenårsjubileer