- Det var i dette rommet i Eidsvollsbygningen opptakten til grunnlovsforsamlingen ble lagt, forklarte førstekonservator Torleif Hamre for den lydhøre forsamlingen.

Foredragskvelden om 1814 i Wergelands hus onsdag samlet vel 40 tilhørere. Førstekonservator Torleif Hamre presenterte hagestua i Eidsvollsbygningen der prins Christian Frederik ble overtalt til å kalle inn til en grunnlovsforsamling, og professor Ola Mestad og 1814-direktør Bård Frydenlund holdt foredrag om de juridiske sidene ved frigjøringen og om hendelser i det spesielle året.

– Det er hyggelig å se så mye folk igjen, sa Frydenlund med tanke på pandemi-restriksjonene da han åpnet foredragskvelden.

– Nå ser jeg fram til å kunne avvikle en normal 17. mai-fest i parken.

Frydenlund fortalte om viktige hendelser gjennom hele 1814, bakgrunnen for grunnlovsforhandlingene, den påfølgende krigen mot Sverige og Mossekonvensjonen etter at Norge måtte akseptere en union med Sverige, dog med sin egen nasjonalforsamling i henhold til Grunnloven.

Ett av hovedpoengene i Mestads foredrag var en juridisk vurdering av lovligheten da nordmennene nektet å bøye seg for Kieltraktaten der den eneveldige danskekongen overdro Norge til den svenske kongen.

Bakgrunnen ligger så langt tilbake som i 1661 da 555 nordmenn skrev under på en ed som overdro suvereniteten til en eneveldig konge. I Kieltraktaten løser danskekongen nordmenn fra denne eden.

– Kongen kunne gi suvereniteten tilbake til folket, men han kunne ikke overdra den til andre, altså ikke til kongen i Sverige, forklarte Mestad.

Juridisk sett var det altså helt greit at nordmennene skrev sin egen grunnlov og valgte seg en egen kongen.

Men det holdt likevel ikke. Svenskene gikk til krig. Den tapte Norge, og under forhandlinger i Moss måtte kong Christian Frederik abdisere og Norge måtte godta å få et svensk statsoverhode.

– Vi lærte en masse, sier tilhørerne Kari Margrethe Thanem, Tore Holtet og Asbjørn Nerbø.

– Nå fikk vi bedre forståelse av tidsepoken. Foredragsholder er folk som kan dette. Det er fint at Grunnloven har stått seg sånn, og at svenskene tydeligvis måtte ta hensyn til sin egen anseelse under forhandlingene om en union.

– Men jeg stusser over hva som skjedde mellom Carsten Anker og prinsen, legger Thanem til.

Det var Eidsivatinget og Eidsvoll 1814 som arrangerte foredragskvelden.

Uncategorized

Norge i tusen år

I år er det Eidsivatinget som fyller 1000 år. I 2030 er det slaget på

LES MER »

Se flere aktuelle saker her

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on facebook