Daglig Arkiver: 23/03/2022

Innlegg ved en representant fra stortinget. Dag 2/sesjon 4 – kl. 13.45.

Av Bård Frydenlund – Direktør for Eidsvoll 1814, Norges grunnlovsmuseum. Hendelsene i 1814 markerte et tydelig brudd i norsk historie med Grunnloven som den viktigste – fra å være del

Av John Ragnar Myking – professor emeritus i historie , Høgskolen på Vestlandet. Bygdetinget på 1600- og 1700-talet hadde mange funksjonar. Der vart det avsagt dommar og kravd inn skattar,

Av Ola Svensson – Fil. dr, arkeolog och språkvetare, ortnamnsutredare v/Lantmäteriets ortnamnsfunktion, För att skilja rättsutövning från godtyckligt maktmissbruk krävs bland annat institutioner och mer eller mindre ritualiserade, i viss

Av Randi B. Wæedahl – professor i middelalderhistorie ved NTNU. Selv om både landskapslovene og Landsloven hadde som utgangpunkt at far, ektemann eller nære mannlige slektninger skulle være ansvarlige for

Av Magne Njåstad – professor i historie ved NTNU. Tingordningen og lovverket medfører et sentralt element av kontinuitet mellom høymiddelalder og tidlig nytid. Den lokale tingordningen bestod i teorien nokså

Av Miriam Tveit – førsteamanuensis i historie ved Nord universitet i Bodø. Hvordan fungerte lagtinget for Eidsiva lagdømme etter utgivelsen av landsloven i 1274? Lovreformene sist på 1200-tallet endret lagtingene

Av Brage Hatløy – postdoktor ved Universitetet i Bergen Kong Magnus 6 Håkonsson Lagabøte (1238–1280, konge frå 1263) gav Landslova i 1274. Noreg var frå gamalt av delt i fire