To dager med 1000 års rettshistorie
– Dette ble over all forventning vellykket, sier Rolf Anker Thon etter to dagers fagseminar om norsk rettshistorie fra middelalderen, fram til i dag og
30/04/2022Ingen kommentarer
fagseminar
Les mer »
Tingtradisjon i det globale – dialog og samhandling i konfliktområde. Norge og internasjonal mekling.
Innlegg ved en representant fra stortinget. Dag 2/sesjon 4 – kl. 13.45.
23/03/2022Ingen kommentarer
Grunnloven og tanken om historisk kontinuitet
Av Bård Frydenlund – Direktør for Eidsvoll 1814, Norges grunnlovsmuseum. Hendelsene i 1814 markerte et tydelig brudd i norsk historie med Grunnloven som den viktigste
23/03/2022Ingen kommentarer
Bygdeting som politisk organ – offentleg rom, protestar, opprør ca. 1550-1800
Av John Ragnar Myking – professor emeritus i historie , Høgskolen på Vestlandet. Bygdetinget på 1600- og 1700-talet hadde mange funksjonar. Der vart det avsagt
23/03/2022Ingen kommentarer
Ting och andra uttryck i medeltidsspråket som skapare av historisk kontinuitet
Av Ola Svensson – Fil. dr, arkeolog och språkvetare, ortnamnsutredare v/Lantmäteriets ortnamnsfunktion, För att skilja rättsutövning från godtyckligt maktmissbruk krävs bland annat institutioner och mer
23/03/2022Ingen kommentarer
Tingets muligheter og begrensninger. Adelskvinners handlingsrom i senmiddelalderen
Av Randi B. Wæedahl – professor i middelalderhistorie ved NTNU. Selv om både landskapslovene og Landsloven hadde som utgangpunkt at far, ektemann eller nære mannlige
23/03/2022Ingen kommentarer
Tinget – lokalt og sentralt styre i krisetid i senmiddelalderen
Av Magne Njåstad – professor i historie ved NTNU. Tingordningen og lovverket medfører et sentralt element av kontinuitet mellom høymiddelalder og tidlig nytid. Den lokale
23/03/2022Ingen kommentarer
Kongemakt og ting – og konsekvensane av den overordna makta for individ og ætt
Av Else Mundal – Professor Emerita, Norrøn filologi, Universitetet i Bergen Forholdet mellom kongemakt og ting, individ og ætt var i endring gjennom heile perioden
23/03/2022Ingen kommentarer
Landslov og lagting, Eidsivatinget etter 1274.
Av Miriam Tveit – førsteamanuensis i historie ved Nord universitet i Bodø. Hvordan fungerte lagtinget for Eidsiva lagdømme etter utgivelsen av landsloven i 1274? Lovreformene
23/03/2022Ingen kommentarer
Tinget si rolle i normskaping og konfliktløysing etter Landslova av 1274
Av Brage Hatløy – postdoktor ved Universitetet i Bergen Kong Magnus 6 Håkonsson Lagabøte (1238–1280, konge frå 1263) gav Landslova i 1274. Noreg var frå
23/03/2022Ingen kommentarer
